Prosjektet i et nøtteskall
Kragerø kalles ofte “omkampenes by”. Utviklinga av byen har stoppet opp i polarisert krangel, spesielt rundt havnefronten i sentrum. Flere forsøk på dialog, arkitektkonkurranser og høringer som alle har stoppa opp igjen og igjen.
Det mangler ikke på engasjement for Kragerø By, men hverken lokalavisa eller Facebook er gode nok arenaer for en inkluderende og konstruktiv innvolvering av lokalsamfunnet. Slagordet for prosjektet var å gå fra utbyggerstyrt til innbyggerstyrt byutvikling. For Kragerø betød det å gjøre kommunen i stand til å involvere innbyggerne på gode måter og til rett tid, og ikke minst at medvirkningen faktisk fører til bedre planer.
Sammen med Kragerø kommune utforsket vi hvordan å arbeide både praktisk og strategisk med å bygge kultur for god medvirkning og helhetlig byutvikling mellom kommune, innbyggere, frivillighet og næringsliv. Målet var å få til en utvikling innbyggerne føler eierskap til og kan være stolte av.
For å få til dette gjorde vi først en innledende kartlegging av interne og eksterne barrierer og mulighetsrom for å få til konstruktiv medvirkning. Deretter gjennomførte vi en serie med praktiske tester og eksperimenter av nye og engasjerende metoder for å involvere lokalsamfunnet.
Basen for første testuke var et ledig sentrumslokale som vi transformerte til en hub for medvirkning. Her holdt vi et fire dager lang drop-in innbyggerverksted for fremtidens havnefront. 
Vi samlet alt ifra kommunale ledere til planleggere og bibliotekarer for en felles fagdag og medvirkning med foredrag og enkel øving på å gå ut og snakke med innbyggerne om utfordringer og muligheter. 
Tidligere skinnprosesser har gjort at mange innbyggere er skeptiske til å delta på innbyggerverksted. Derfor testet vi å gjøre medvirkning gøy gjennom å en innbyggeraksjon med seniorer og ungdom for å protestere på områdene de var opptatt av. 
For å gi en rask og synlig respons på innspillene fra innbyggerverkstedet engasjerte vi 90 elever fra Kragerø VGS i å bygge nye tilbud på havnefronten over to dager. Målet med testene var å gi kommunen og innbyggerne nye felles erfaringer og referanser for hvordan byutvikling kan gjøres, for deretter å kunne snakke bedre om det langsiktige arbeidet med å bli en innbyggerstyrt kommune.
Uformelt refleksjonsmøte mellom Planavedlingen og Park og Vei med utsikt over resultatet fra innovasjonscampen. 
Å få bygge på og ta opp kommunens mest innbringende parkeringsplasser i to dager gjorde at både plan, park og vei, næring og kultur hadde interesse av å forstå hva i all hverden dette var. I en pressa kommunehverdag skal mange oppgaver løses på få hender. Derfor er de ulike områdene nødt til å samarbeide for å løse oppgavene smartere og på bedre måter. Resultatet er en ny forståelse og en spirende kultur i kommunen for hva som skal til for å reelt engasjere innbyggere og andre aktører å både planlegge og gjennomføre byutvikling. Dette er formalisert som et kapittel om medvirkning i ny planstrategi, et nytt kommunikasjonsteam, forslag til videre testing og et sett med fokusområder kommunen må fortsette å ha i bakhodet. Kommunen har nå blitt bedre rustet til å stå i fremtidige og vanskelige byutviklingsspørsmål, som utvikling av havnefronten og å nylig ha blitt en ROBEK-kommune.
Prosjektet var en del av Design og Arkitektur Norge (DOGA) sitt Gnist-program for innovativ og bærekraftig stedsutvikling, i samarbeid med smartbyklyngen Nordic Edge.
