–Vestland fylkeskommuneVi har aldri brukt mer penger på å bygge aktivitetsanlegg enn vi gjør nå, likevel faller tallet på deltakere i organisert fritidsaktivitet. Det ser ikke ut til at det er noen sammenheng mellom penger inn og verdi ut. Da er vi nødt til å tenke nytt og annerledes.
Prosjektet i et nøtteskall
Pilotprosjektet «Nyskapande aktivitetsanlegg for uorganisert aktivitet» er et mulighetsstudie for hvordan et aktivitetshus kan bidra til å løse utfordringer knyttet til ungt utenforskap og uønsket ungdomsadferd på Ågotnes.
Dette har vi utviklet gjennom å involvere både ungdom i målgruppa, ungdomsarbeidere, skolene og politiet for virkelig forstå behovene og hva som skal til for å bedre situasjonen. Involveringen har skjedd i flere runder og ved bruk av dybdeintervjuer, observasjon, panelsamtaler og brukertesting.
Resultatet er et løsningsforslag for et fleksibelt sosialt møtested som kan huse et mangfold av fysiske og kreative aktiviteter, funksjoner og kommunale tjenester. Offentlig og frivillig samlokalisering vil sikre åpningstider, voksentetthet og en økonomisk bærekraftig drift.
Bakgrunn
Ungdom på Ågotnes savner lavterskel fritidstilbud, møtesteder og fysisk aktivitet ut over de tradisjonelle lagidrettene. Konsekvensen er at noen ungdom oppsøker spenning og til dels mestring gjennom hærverk, vold og andre uønskede aktiviteter. Andre ungdom isolerer seg og bruker mye tid foran mobil eller PC og får ikke de sosiale ferdighetene livet krever.
Dette er komplekse utfordringer som et aktivitetshus ikke kan løse alene. Men ved å se prosjektet i sammenheng med annen innsats fra skolen, ungdomsarbeidere og barnevernet kan aktivitetsanlegget bli en viktig sosial og forebyggende sosial infrastruktur. Målet for prosjektet er derfor ikke å komme fram til et ferdig løsningsforslag, men å heller identifisere hva som er de rette løsningene.
Tilnærming
Prosessen vår har vært tredelt og fulgt designdrevet innovasjonsmetodikk. Målet var å forstå hva som skal til for å lage et tilbud ungdom vil bruke, erfarne voksne mener vil hjelpe og hva som er økonomisk gjennomførbart.
I første del har vi utelukkende fokusert på å sette oss inn i utfordringene. Vi har lært om ungdom sin hverdag på Ågotnes, og hvordan voksne ressurspersoner opplever utfordringene. Vi har brukt mye tid på dette fordi en dårlig problem-forståelse vil sende hele prosjektet ut på feil kurs.
Først i del to begynte vi å utforske mulige løsninger: Både mulig bruk og aktivitetstilbud, tjenester og fysisk utforming av et aktivitetsanlegg. For å evaluere hvilke løsninger som treffer på behovene, involverte vi både ungdom og voksne ressurspersoner på ny.
I siste del av prosessen samlet vi trådene for å levere et konkret mulighetsstudie.
